Fremtidens organisasjoner og arbeidsliv

fremtidens organisasjoner og arbeidsliv

Adrian Furnham er en av verdens fremste akademikere med ikke mindre enn tre Mastergrader og tre doktorgradsavhandlinger. Han har publisert over 1000 siders med forskning og utgitt over 80 bøker, og han er en ettertraktet konsulent for næringslivet. Jeg var så heldig å få delta på Handelhøyskolen BIs arrangement “The Finn Øien Lecture 2014” og fikk høre psykologiprofessoren holde foredraget “The Work Place of the Future: Work in 2020”.

Hva kan vi spå om fremtiden?

Et stort antall feilslåtte spådommer bekrefter hvor vanskelig det er å spå om fremtiden. I retrospekt er det også interessant å se de mange manglende spådommene. For hvem spådde at polaroidkamera ville bli byttet ut med film for så å bli digital. Ikke Kodak, ihvertfall. Og hvem spådde at videobutikkene ville være historie i 2014?

I predict the Internet will soon go spectacularly supernova and in 1996 catastrophically collapse” – Robert Metcalfe, inventor of Ethernet, December 1995

Everything that can be invented has been invented.” – US Office of Patents, 1899

Noen megatrender er ganske tydelige. Vi har beveget oss fra “Kunnskapsalderen” til “Intelligensalderen”. I dag er kunnskap bare et søk unna. Vi erkjenner derfor at kunnskap i seg selv ikke har så stor verdi, det er hva vi gjør med kunnskapen som skaper verdi. Derfor ser også stadig flere organisasjoner og ledere at det ligger verdi i å dele kunnskap.

En annen trend er at vi får mindre tillit til alle former for institusjoner, og kravet til gjennomsiktighet blir stadig sterkere. Ved å delta i relasjonsskapende og sosiale kommunikasjonsplattformer som sosiale medier, blir man også mer tilgjengelig og åpen for kunder og interessenter.

Teknologi har aldri vært så lett tilgjengelig som nå, og det betyr raskere omstillinger og innovasjon. Teknologien gjør også noe med oss som mennesker og arbeidstakere.

Vi vil ha mindre kontroll og tilsyn på jobb, og mer team-jobbing. Organisasjonene blir flatere og mer prosjektorientert. Vi stiller krav til en mer autentisk jobb med arbeidsoppgaver som gir mening og betyr noe.

Vi er hva vi gjør, og vi identifiserer oss mer med jobben. Balansen mellom jobb og privatliv viskes mer og mer ut.

Adrian Furnham beskriver fremtidens bedrifter som et orkester med blåsere, slagverk og strengespillere som i harmoni spiller hverandre gode under dirigenten, som i bedriften fyller rollen som administrerende direktør.

Toppledernes ansvar?

Denne uken sto professor i markedsføring, Tor W. Andreassen, frem i Kampanje med påstanden om at problemene i mediebransjen i stor grad er selvpåført. Dette fordi de kommersielle og redaksjonelle ventet for lenge med å tilpasse seg den nye verden, fordi de ikke skjønte hva som foregikk.

IT-gründer og CEO Bente Sollid var rask med et tilsvar i sin blogg hvor hun mente at det i så fall ville være første gang i historien at alle medieledere kollektivt sov i timen. Hun mener det ikke er rettferdig å klandre medielederne for hvordan digitaliseringstransformasjonen har rammet bransjen, og sammenligner det med at man i så fall like godt kunne gitt lederene på slutten av 90-tallet skylden for dot.com krisen.

Hvor langt kan vi ansvarliggjøre ledere i å forutsi fremtidige utfordringer, teknologi og forbrukernes omstillingskraft?

Selv i retrospekt har jeg vanskelig for å forstå hva den norske mediebransjen kunne gjort for å verne om annonseinntektene sine og skape seg en bedre posisjon i forhold til den store, globale digitaliseringprosessen som pågår. Jeg er derfor enig med Sollid i at det er vanskelig å stille norske mediesjefer til ansvar for at annonsekronene i dag går til Google og andre digitale og sosiale aktører, eller klandre dem for at organisasjoner ser større verdi i å utvikle sin egen content marketing og dele kunnskap og informasjon i egne og sosiale kanaler.

Derimot er dette et tydelig bevis for at skal man ha en sjanse til å overleve i dagens digitaliseringsutvikling, må ledere være i stand til å snu seg rundt og se på hvordan man kan utnytte teknologi for å gjøre sine produkter og tjenester mer attraktive, sikre og forbrukervennlige. Man må ta del i utviklingen, være lærevillig og åpen, og man må være klar til å håndtere superraske omstillinger.

En annen bransje som bør skjelve i buksene om dagen, er drosjenæringen. I Europa og USA er en app ved navn Über i ferd med å ta over store deler av markedet med et enkelt konsept som går ut på å la sjåfører frakte passasjerer mot betaling som regnes ut i appen. Über har engasjert First House til å se på en eventuell etablering i Norge, men den norske taxinæringen trekker på skuldrene og svarer at appen Über aldri vil kunne få konsesjon i Norge. Jeg håper for drosjenæringens skyld at lederne deres er litt mer offensive enn det de uttrykker i media.

Hvordan vil fremtiden endre lederskap?

Furnham mener at de fundamentale egenskapene ved lederskap fortsatt vil være gjeldene i nye generasjoner, i form av at gode ledere må kunne gi sine medarbeidere retning, støtte og tilbakemeldinger.

Lederskap vil derimot i større grad bli gransket, og kravet om gjennomsiktighet blir større også for ledere. Ledere bør derfor beherske det nye og mer sosiale kommunikasjonslandskapet, og gjøre seg synlige gjennom blogging og sosiale medier. Jeg tror også det er viktig for ledere å bevise at de deltar i den tekonologiske og sosiale utviklingen, ellers kan deres troverdighet som kompetente og omstillingsdyktige ledere svekkes.

For deg som gjerne vil se Adrian Furnhams foredrag, kan takket være Handelhøyskolen BIs digitaliseringsevne og delingsvilje kan gjøre det her:

Del gjerne... Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmailby feather
Følg Alle tiders kommunikasjon i sosiale medier Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinrssinstagramby feather

Hilde Fredheim Høgberg

Kommunikasjonsrådgiver og konsulent som blogger en gang i mellom...

Leder og gründer for Alle tiders kommunikasjon AS