Hva er god kommunikasjon?

Hva er god kommunikasjon?De fleste er enige i at det er viktig med god intern kommunikasjon i organisasjoner, men hva menes egentlig med god kommunikasjon?

Et kjennetegn på god kommunikasjon er at det brukes som et redskap for å oppnå læring og å skape en felles forståelse blant organisasjonens medarbeidere. Det innebærer at organisasjoner bør strebe for en kommunikasjonsstrategi som tar sikte på å presentere, samle inn og diskutere synspunkt og ideer for å kunne komme frem til en gyldig felles forståelse av situasjoner, fremfor den tradisjonelle “ovenfra-og-ned”-strategien som mange organisasjoner holder fast ved i dag.

Et dilemma

Chris Argyris, professor ved Harvard Business School er kjent for sitt banebrytende arbeid knyttet til lærende organisasjoner. Han hevder at jo høyere opp man klatrer på rangstigen, jo vanskeligere har man for å lære, og samtidig blir man dårligere på å kommunisere. Ledernes store dilemma er at det går prestisje i deres prestasjoner – jo hardere de kjemper for og forsvarer sine egne ideer, desto mindre sjanse har de til å finne frem til de aller beste løsningene, som er de løsningene som medarbeiderne blir med på.

Smarte personer må og bør ha ideer som de arbeider og kjemper for. Men, jo hardere de kjemper for og forsvarer disse gode ideene, desto mindre sjanse har ledere for å finne frem til de aller beste løsningene. (Argyris, 1991)

En leder som velger en strategi som søker å få andre til å se at man har rett gjennom å presse på med sitt budskap og bruke ledende spørsmål, oppnår ofte det motsatte av intensjonen, nemlig motstand.

En viktig del av kommunikasjon består i å lytte

For å kunne utvikle tanker og realisere visjoner, må organisasjonens medlemmer være i stand til å høre på og lære av hverandre. Da må man også være klar over at våre antatt fornuftige konklusjoner og avgjørelser ikke bare er basert på fakta, men på våre følelser og våre oppfattelser av virkeligheten. I en sak vil ulike interessenter tolke saker forskjellig, og dermed har man heller oversikt over de andre partenes tolkning av samme sak.

God kommunikasjon starter derfor alltid med å lytte. Ledere som tar seg bryet med å undersøke, oppdager ofte at deres oppfatning av hva den andre parten mener, ikke nøyaktig stemmer overens med den andre partens faktiske posisjon. Det er da man ser behovet for en bedre og mer effektiv kommunikasjon.

Argyris og Schön har utviklet en modell for enkelt og dobbelkretslæring (1978). Modellen går ut på å illustrere hvordan vi praktiserer enkelkretslæring når vi takler en problematisk situasjon uten å undersøke hvilke grunnleggende verdier og antagelser som styrer våre handlinger. Noen ganger går det bra, men i dagens komplekse og informasjonskrevende organisasjonsliv, kommer enkelkretslæring ofte til kort.

Ledere må noen ganger innse at opphavet til problemer kanskje ligger hos en selv, i form av ubevisste holdninger eller feilaktig oppfatninger av situasjonen. Dette kan og bør de avdekke gjennom å benytte toveis symmetrisk kommunikasjon (Grünig og Hunt, 1984).

Gjensidig lærings-modellen

Toveis symmetrisk kommunikasjon har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring, gjennom å forsøke å avdekke kjernen til uenigheten (de styrende verdiene bak), men ikke for nødvendigvis å komme frem til enighet. Noen ganger når vi forstår hverandre bedre, får vi også bedre forståelse for hvorfor vi er uenige. Filosofien er at når intelligente mennesker er uenige, særlig i komplekse problemstillinger, har alle noe å lære.

Ettersom vi alle er utstyrt med ulike verdier, holdninger og følelser, er dette også viktige elementer i kommunikasjon. For å oppnå gjensidig læring og god kommunikasjon, må man lytte aktivt til motparten og ha som målsetning å oppnå større forståelse for situasjonen.

Modell for gjensidig læring
Modell for gjensidig læring

For å få til dette, er evnen til å stille undersøkende spørsmål og å argumentere med underbyggende forklaringer for sitt syn, sentrale elementer i god kommunikasjon. Det må også være en god balanse mellom spørsmål og argumentasjonen mellom partene, da det å påtvinge sine argumenter ikke fører til felles forståelse eller læring.

“De organisasjonene som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.” (Senge, 2006)

Å forsøke å ta i bruk dobbelkretslæring og gjensidig lærings-modellen vil øke sannsynligheten for god kommunikasjon i organisasjoner. Samtidig betyr det at ledere må være villig til å gi fra seg makt og prestisje, men til gjengjeld vil de sannsynligvis oppnå bedre forståelse og samhandling.

Ved at ledelsen velger å endre sin kommunikasjonsstrategi fra den tradisjonelle “ovenfra-og-ned” tankegangen, til en mer sosial og åpen kommunikasjonsstrategi hvor det å presentere, samle inn og diskutere ideer for å komme til en gyldig felles forståelse av situasjoner, vil dette ikke bare være positivt for medarbeidernes læring, motivasjon og trivsel, men også øke bedriftenes evne til omstilling.


Jeg vil gjerne sende en stor takk til Roberta Wiig Berg, min dyktige foreleser ved Handelshøyskolen BI, som sammen med Maria Isaksson var fagansvarlig for retorikkprogrammet jeg deltok i på BI i 2009/2010. Alt i blogginnlegget over er hentet fra Roberta Wiig Bergs forelesninger, samt hennes bidrag til boken “Kommunikasjon for ledere i organisasjoner” (Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf, 2014) som forøvrig anbefales varmt.

Del gjerne... Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmailby feather
Følg Alle tiders kommunikasjon i sosiale medier Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinrssinstagramby feather

Hilde Fredheim Høgberg

Kommunikasjonsrådgiver og konsulent som blogger en gang i mellom...

Leder og gründer for Alle tiders kommunikasjon AS