WTF skjedde denne tirsdagen i USA?

Akkurat nå befinner jeg meg på et tog fra Washington DC til New York. Den siste uken har jeg deltatt på Washingtonseminaret for å få et bedre innblikk i amerikansk valgkamp, kommunikasjon og kultur. At jeg skulle oppleve Donald Trump som vinneren av valget, kom likevel som et sjokk.

Helt frem til klokken var rundt ni (lokal tid) i går kveld, trodde jeg på Hillary-seier. Jeg trodde ikke bare hun ville vinne, jeg trodde hun ville ta en brakseier. Jeg har alltid trodd på Hillary, men denne uken i USA hadde overbevist meg enda mer.

Dørbanking i Virginia

Når meningsmålingene likevel viste at Trump hadde en liten sjanse tenkte jeg at det kunne være bra, så ville ikke velgerne sitte hjemme, men komme seg ut for å stemme på Hillary. For det er nettopp det som det handler om i den amerikanske valgkampen. Oppslutningen under valget for åtte år siden var rekordstor, da gikk 58,2 prosent av stemmeberettigede amerikanere ut for å stemme. (I Norge stemmer mellom 75 og 85 prosent av befolkningen under Stortingsvalg.)

I tillegg til et enormt og alltidtilstedeværende medieapparat, blir velgerne oppringt og besøkt for å sikre at de kommer seg ut til stemmelokalet. Selv banket jeg på dører for Hillary i et rolig og koselig middelklassestrøk i Virginia med mange søramerikanske familier. Vi fikk en liste over hvilke adresser vi skulle oppsøke, navn og alder på de vi skulle spørre etter. Dette var folk som hadde registrert seg som velgere, og som gjennom finurlig bruk av ”big data” var funnet til å være positive til Hillary. Vår oppgave besto i å spørre om de hadde tenkt å stemme, tidspunktet for når de skulle stemme, om de visste hvor de skulle gå for å stemme, og hvilken ID de ville vise frem. Årsaken er at om de mentalt var forberedt på detaljene rundt valget, gikk sannsynligheten opp for at de faktisk kom seg ut til stemmelokalet.

En av familiene vi banket på hos var en sør-amerikansk familie bestående av mor og sønn, en hyggelig ung mann som fortalte at han ikke visste om han ville stemme på Hillary. Han var svært oppegående og reflektert, og fortalte at han hadde jobbet som frivillig for Obama, og at han hadde stemt på Bernie Saunders under ”primaries” (eller nominasjonsvalget som det heter på norsk). Men Hillary var han ikke så begeistret for. For hva hadde hun gjort for sånne som ham? Han synes det var vanskelig, for han var heller ikke imponert over Trump, og derfor var det vanskelig å vurdere hva han ville gjøre.

På Trump rally i Leesburg

Trump i LeesburgDen mest surrialistiske opplevelsen jeg har hatt denne uken, var søndagens Trump rally i en diger låve i Leesburg. Etter å ha stått timevis i en endeløs kø, var vi heldige og slapp inn sammen med 2000 hengivne tilhengere for å se og høre hva Trump og hans medløpere hadde å si (mens om lag 7000 måtte bli igjen på utsiden.) Det var virkelig en skremmende opplevelse å se ”live” hvor effektivt hat-retorikken engasjerer de ellers så vennlige amerikanerne vi konverserte med i køen. Slagordene ”Build the wall” og ”Lock her up” ljomet gjennom lokalene. Den totale mangelen på politikk, logikk og et godt budskap gjorde meg ganske sikker på at det ikke var så mange amerikanere som ville la seg lure av dette, men der tok jeg altså grundig feil.

Noen av mine seminarvenner tok turen til Philadelphia dagen etter for å være med på Hillarys rally med Bill og Chelsea, Barak og Michelle Obama, Bruce Springsteen og Bon Jovi. De beskrev dette som en veldig annerledes opplevelse. Mens det var dommedagsprofetier og hat i Leesburg, var det varme og kjærlighet i Philly. I hvert fall for de 20.000 tilhengerne som klarte å komme seg inn.

Så hvordan kunne dette skje? Jeg opplever en følelse av håpløshet blant middelklassen i USA. De jobber og jobber, men de får det ikke bedre. Den amerikanske drømmer virker ikke lenger. At 95 prosent av rikdommen tilhører en liten andel på 5 prosent, er den urimelige og urettferdige virkeligheten som middelklassen ser og hater. Og politikerne – i hvert fall Hillary – er en del av denne makteliten, dette ”establishmentet” som de kaller det, som har makt og penger og som først og fremst sikrer seg selv og sine nærmeste.

Obama-effekten

Veldig mange hadde tro på Obama for åtte år siden. Jeg opplever at amerikanerne kanskje ikke har fått helt det de forventet i tiden med ham som president. Han har fortsatt mye respekt blant folket (selv om det er Michelle som rocker mest for øyeblikket), men det kan virke som at han ikke er like dyktig som utøvende politiker som han er brilliant som retoriker. Amerikanerne er for eksempel utrolig misfornøyd med Obamacare, en lov som sikrer helseforsikring til en rimelig pris. Dette har blant annet ført til at forsikringspremiene har gått i været for de som allerede betaler for en forsikringsordning. Med norske briller er det vanskelig å forstå hvordan dette tilsynelatende gode tiltaket har blitt så mislykket, men flere amerikanere vi møtte hadde problemer med å finne noe positivt å si om Obamacare.

Når Obama ikke har lyktes bedre, hvordan kan da Hillary sikre vanlige amerikanske familier et bedre liv? En av de tingene som hefter ved henne er at hun fikk millioner av dollar for sine taler hun holdt for makteliten i USA da hun selv var blakk. Dermed føler mange at hun er en del av dette ”establishmentet” og hun har for sterke bindinger og relasjoner til denne makteliten som hun vil fortsette og pleie om hun kommer inn i The White House.

Jeg tror mange amerikanere faktisk mener at Donald Trump vil kunne sette inn noen grep som kan gjøre livene deres litt bedre. Han sier at han skal kutte skattene drastisk, og han skal få i gang industrien (ved blant annet å produsere masse våpen så han kan gå ut å gjøre slutt på krigen i Midt-Østen.) Og han vil avskaffe Obamacare.

Selv om politikken til Trump ikke henger helt på greip, så appellerer budskapet til store deler av middelklassevelgerne. Mange hvite, uskolerte menn dukket for første gang i sitt liv opp i stemmelokalet for å velge frem Trump. Når i tillegg mange andre grupper velgere også kjøper budskapet, så klarte han å mobilisere nok stemmer til å vinne over Hillary.

Stemmer for en ny kurs

Det amerikanske folket har brukt sin demokratiske mulighet til å få til en endring gjennom å velge frem Trump. Jeg tror mange velgere ikke stemte på Trump fordi de liker ham, eller at de nødvendigvis kjøper argumentene og politikken hans. Jeg tror mange stemmer på Trump fordi de ikke tror Hillary vil kunne legge om til en kurs som kan føre til noe bedre, og at de ikke har noe annet valg om det skal skje en endring.

I mine øyne har politikerne – både demokrater og republikanere – feilet overfor den amerikanske middelklassen som jobber to og tre jobber for å få endene til å møtes. Middelklassen opplever i dag at deres barn faktisk har dårligere muligheter for å lykkes enn det de selv hadde. Spiralen går feil vei. De ønsker endring, en ny kurs. Og selv om de kanskje ikke egentlig vil ha Trump, så ser han ut til å være en handlingens mann, og som ikke er en del av ”establishmentet”.

Selv har jeg en dårlig dag. Jeg tror Hillary har bedre intensjoner enn Trump, og jeg tror hun er en bedre praktiserende politiker enn Obama. Men hun mangler hans talegaver, karisma og tilsynelatende tilhører hun dette ”establishmentet” som det amerikanske folket hater. Så vi får gi Donald Trump en sjanse. Og om han tar USA tilbake i tid (ved å satse på industri, bygger en mur og kutte ut NAFTA), så kommer det nye valg og nye muligheter. Jeg håper dette blir en lærepenge for amerikanske politikere, og at den ikke blir alt for hardkjøpt etter noen år med Trump i det ovale kontoret.

Del gjerne... Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmailby feather
Følg Alle tiders kommunikasjon i sosiale medier Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinrssinstagramby feather

Hilde Fredheim Høgberg

Kommunikasjonsrådgiver og konsulent som blogger en gang i mellom...

Leder og gründer for Alle tiders kommunikasjon AS