DNB vinner ikke den digitale kampen med Vipps

Vipps

DNB har i disse dager lansert vennebetalingstjenesten Vipps. Ideen er god, tjenesten er super, men jeg har ikke tro på at dette er veien å gå for DNB.

Appen Vipps lar deg kjapt og enkelt overføre penger til venner eller andre med mobilen. Alt du trenger er mobilnummeret til den som skal ha pengene. Årsaken til at jeg likevel ikke tror dette er veien å gå for DNB, er forretningsmodellen som ligger bak tjenesten. DNB tar seg betalt med kr 1,- for hver overføring. Det vil aldri Facebook eller Google gjøre, så disse aktørene kommer til å vinne krigen om P2P-betalinger veldig lett dersom ikke bankene finner andre inntektsgivende løsninger.

DNB legger altså en tradisjonell forretningsmodell til grunn når de skal konkurrere i et stadig tøffere konkurransemarked om nye, digitale P2P-betalinger. Det er der jeg tror bankene vil tape for andre aktører i løpet av kort tid. Bankene er nødt til å finne en forretningsmodell som egner seg i en digital tidsalder hvor denne type tjenester blir commodities i løpet av null komma svisj.

Aktørene ruster seg til kamp

Det er nemlig ikke bare DNB som tilbyr denne tjenesten. Eikas Snapcash og den norske mobilbetalingstjenesten Mcash tilbyr allerede vennebetaling. BankAxept har stablet en helt ny organisasjon på plass for å ta opp kampen om digitale betalinger.

Mer skremmende for DNB og de andre finansaktørene, er at store digitale aktører som Facebook også lanserer en vennebetalingstjeneste gjennom Messenger, og denne tjenesten er gratis. Snapchat lanserte i høst Snapcash og Apple har også lansert betalingstjenester gjennom Apple Pay. Foreløpig er ikke disse produktene like smidige som Vipps, eller introdusert et norsk publikum. Men er det noe jeg er sikker på, så er det at det ikke vil ta lang tid før disse aktørene vil tilby like enkle og brukervennlige tjenester for vennebetaling som Vipps.

Utfordringen med digitale commodities

Vipps er allerede i ferd med å bli en commodity. Commodities er varer og tjenester som er tilnærmet like, og som enkelt kan byttes ut med en annen tilsvarende vare eller tjeneste. Den eneste betydningsfulle forskjellen mellom tjenestene er pris, og kanskje enkelte forhold som har med egenskaper ved produsent eller leverandør å gjøre. Alle commodities blir utsatt for prispress dersom de omsettes i velfungerende markeder der det er mange alternative leverandører og mange kunder, og det gjelder ikke bare, men særlig i den digitale verdenen.

Prisene presses ned mot marginalkostnaden eller grensekostnaden, det vil si den kostnaden som tilsvarer å produsere en enhet til av varen eller tjenesten. Digitale tjenester som Vipps har ingen naturlig nedre grensekostnad, og i mange tilfeller er kostnaden ved å produsere en enhet til av en tjeneste i praksis null. Digitale commodities blir dermed veldig fort gratis. Derfor er det i dag gratis å ringe med Skype, gratis å bruke MSN, gratis å legge bildene sine ut på Flickr og Instagram, og gratis å lese de fleste nyheter på nettet (ref. Nettverksøkonomi, prof. A. Krokan).

Hvordan skal DNB tjene penger da?

Derfor er det også gratis å bruke Facebook. Det koster ikke penger for deg og meg, men du betaler likevel. Jeg har hørt at Facebook har omlag seksten sider med informasjon om hver enkelt bruker basert på hvordan de oppfører seg, hva de liker osv. Facebook tjener penger på å selge denne informasjonen om deg og meg gjennom å tilby annonser. Det finnes ikke bedre digitale annonsemarkeder hvor du kan nå din målgruppe så målrettet som på Facebook.

Dette er et eksempel på at det i den digitale økonomien er andre forretningsmodeller som gjelder, ikke den tradisjonelle “du må betale en pris hver gang du bruker tjenesten”- tankegangen. Dette er nok den store utfordringen når man skal omstille forretningen fra en «varehandel»-økonomi til en digital økonomi.

Enten må man utvikle så spesielle tjenester at de ikke blir commodities, ellers må man finne en digital forretningsmodell som fungerer for tjenester som er eller vil bli commodities. Dette er den store utfordringen for DNB og de andre finansaktørene, nemlig å finne forretningsmodeller som kan konkurrere med Facebook og Google. De må utvikle digitale tjenester som ikke bare er kopier av ordinære tjenester på Internett, men som er revolusjonerende i form av at de også skaper nye inntektskilder og er basert på digitale forretningsmodeller.

Fremtiden kommer fort

Trond Bentestuen, direktør for Personmarked i DNB, har uttalt at vi vil se flere endringer de neste 5 årene enn det vi har sett de siste 100 årene. Jeg er helt enig med ham, og det er en utfordring for DNB og mange andre virksomheter. Hadde jeg sittet på løsningen om hvordan DNB kan lage nye og innbringende forretningsmodeller for P2P-betalinger, ville jeg løpt til Trond Bentestuen og solgt inn et konsulentoppdrag verdt millioner.

Det kan jeg nok ikke, for jeg har heller ikke knekt den koden, men jeg er ganske sikker på at DNB ikke vinner kampen om P2P-betalinger med Vipps.

Notabene!

Dette er ikke ment som en kritikk av DNB. Tvert i mot, så synes jeg at DNB i dag står frem som ledende i å lansere nye og spennende betalingstjenester for deg og meg. Ikke bare med Vipps, men jeg vil også trekke frem mobilbetalingstjenesten ValYou som DNB lanserte i samarbeid med Telenor i høst.

Mitt poeng er kun å påpeke at jeg tror at DNB og de andre finansaktørenes største utfordring for fremtiden ikke er å utvikle og lansere gode P2P-tjenester, men å finne forretningsmodeller som fungerer i konkurranse med Googles og Facebooks fremtidige P2P-tjenester.

Det kommer til å bli utrolig spennende å se hvordan dette markedet utvikler seg, jeg tror det blir et rotterace og at den virkelige vinneren vil være forbrukeren!

 

Del gjerne... Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmailby feather
Følg Alle tiders kommunikasjon i sosiale medier Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinrssinstagramby feather

Hilde Fredheim Høgberg

Kommunikasjonsrådgiver og konsulent som blogger en gang i mellom...

Leder og gründer for Alle tiders kommunikasjon AS