Hvordan appen Uber kan forandre verden – del 2

Uberpop
Nå har det tydeligvis skjedd, Uber har kommet til Norge. Til tross for hardnakkede protester fra drosjenæringen om at de aldri kan etablere seg her på grunn norsk lovgivning og løyvesystem, har de tydeligvis funnet et smutthull i lovgivningen. De har i følge DinSide.no fått selskapslovsløyve og kan drive forretning her i tråd med den.

Norsk taxiforbund, ved Atle Hagtun, uttaler at debatten rundt Uber har fått feil fokus, den handler for mye om teknologi – og tydeligvis for lite om fakta rundt norske drosjeforhold. Har det gått Hagtun hus forbi at næring etter næring blir skyllet over av en digital flodbølge, og at teknologien setter helt nye rammebetingelser for hvordan forretninger kan drives?

Den digitale utviklingen skjer nå, og den skjer raskt. Den teknologiske utviklingen handler om mer enn bare å gjøre eksisterende tjenester tilgjengelig via Internett. Utviklingen vi ser nå medfører helt nye mekanismer og forretningsmodeller, som utfordrer etablert lovgivning og skaper utfordringer på flere ulike plan.

Det som er flott med den digitale utviklingen, er at den stort sett skjer på forbrukernes vilkår. Vi vil gjerne kjøre med en drosje som har en sjåfør som vi vet noe om, med plettfri vandel, og som kan spores opp enkelt og kjapt i etterkant om vi har glemt igjen skjerfet vårt i bilen. Vi synes det er supert å slippe å bruke tid på betaling, og følelsen av å ha en privatsjåfør er verdt mer enn en ordinær drosjetur. Derfor er det også greit å betale litt mer, selv om utviklingen, teknologi og konkurransen sannsynligvis vil gjøre tjenesten rimeligere i det lange løp.

Den digitale utviklingen utfordrer norsk lovgivning. Reglene vi har i dag er ikke konstruert for nye, teknologiske løsninger som stort sett er globale og som teknisk ikke lenger stoppes av landegrenser. Hvor lenge kan vi regulere oss bort fra den digitale utviklingen? Jeg tror det er vanskelig, ihvertfall med tanke på at digitaliseringen gjerne er med på å skape nye, bedre og rimeligere produkter og tjenester for forbrukerne.

Deleøkonomien er et eksempel på dette. Hvis du og naboen deler på å kjøre bil til jobben, skulle dere juridiskteknisk sett nok helst ha hatt et løyve, om dere ville følge norsk lov til punkt og prikke. Det går nok greit uansett, men om dere finner ut at dere har plass til et par til, og legger ut en melding på Facebook at dere har plass i bilen, hva da? Dette er den egentlige problemstillingen om hvordan ny teknologi utfordrer etablerte forretningsmodeller og lovgivning knyttet til dette.

Jeg tror ikke det nytter å grave hodet ned i sanden og bare protestere som taxiforbundet har gjort. Selv om vi er et lite og veldig regulert land, er vi en del av en mye større verden, og i lengen kan vi ikke sette rammebetingelsene for den globale digitale og teknologiske utviklingen som skjer nå.

En liten undersøkelse på Din Side viser p.t. at 80 prosent av artikklenes lesere ønsker Uber hjertlig velkommen til Norge. Som forbrukere ønsker vi gode og sikre tjenester, og teknologien har også gitt oss en sterkere stemme.

Velkommen Uber!

Notabene! Dette er andre gang jeg blogger om Uber. Og jeg synes det er interessant at de tankene jeg hadde da jeg hørte om Uber for aller første gang, og skrev denne bloggpsten, viser seg å stemme med dagens virkelighet. Topplederne må skjønne at fremtiden dikteres av gode og forbrukervennlige digitale løsninger, ikke gårsdagens forretningsmodeller og regelverk.

Del gjerne... Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmailby feather
Følg Alle tiders kommunikasjon i sosiale medier Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinrssinstagramby feather

Hilde Fredheim Høgberg

Kommunikasjonsrådgiver og konsulent som blogger en gang i mellom...

Leder og gründer for Alle tiders kommunikasjon AS